The Ocean Is Not Unfaithful

2016

Performance

Site specific theatrical performance in the public library in Tøyen, a multi-ethnic area in Oslo where Heier lives and works.

Starting out from Heier’s and her family’s own first hand experience with migration, the performance is based on quotes from acclaimed literature mixed with extracts from conversations with migrants to and from Norway. The script invests all text fragments with the same dignity, and challenges the simplified public and political discourse about migration based on polarised notions of us and them, centre and periphery, success and failure, valuable and dispensable.

Two figures, Snake and Cheetah, meet on a beach after crossing the ocean while Gull observes from above. The dialogue between the figures gives life to two contrasting positions with regards to the experience of migration. Snake is thoughtful with a deep intellectual and sensual connection to his roots, while Cheetah, ready to leave the past behind, represents ambition, speed and direction. The piece explores the tensions between these two temperaments in a play of equilibrium and conflicts. It questions the very idea of integration, showing how the policy intended to integrate the newcomers in society instead ends up producing explosive friction between polarised positions.

Co-written with Marco Vaglieri
Cheetah: Evelyn Rasmussen Osazuwa
Snake: Kevin Mbugua
Gull: Irma Heier Vaglieri
Music: Per Platou
Light: Tobias Leira
Sound Erlend Hogstad
Photo: Kristine Jakobsen
Producer: Kunsthall Oslo

Stedsspesifikk performance for Deichmanske bibliotek på Tøyen i Oslo.

«Havet er ikke troløst» tar utgangspunkt i Heiers og hennes families egen erfaring med migrasjon. Performancen er basert på sitater fra anerkjent litteratur blandet med utdrag fra samtaler med migranter til og fra Norge. Alle tekstfragmentene tillegges like stor verdighet, og overgangene mellom stemmene fra verdenslitteraturen og migrantenes fortellinger er sømløs. Arbeidet utfordrer den forenklede offentlige og politiske diskursen om migrasjon der polariserte og utilstrekkelige begrepspar som oss og dem, sentrum og periferi, suksess og fallitt, verdifull og verdiløs benyttes for å avgrense og kontrollere en ekstremt kompleks virkelighet.

Slangen og Geparden møtes på en strand etter å ha krysset havet. Måken flyr over dem og observerer fra fugleperspektiv. Dialogen mellom de to hovedfigurene gir liv til to kontrasterende posisjoner rundt migrasjonserfaringen. Slangen er kompleks og tankefull med en dyp, sanselig tilknytning til røttene sine. Geparden legger fortiden bak seg, og representerer ambisjon, framdrift og retning. Verket undersøker spenningen mellom disse to temperamentene. Vi ser de to kreftene balansere mot hverandre og kollidere i uløselige konflikter. Dialogen stiller indirekte spørsmål ved selve ideen om integrasjon, og viser hvordan et apparat som tar sikte på å integrere de nyankomne snarere produserer avstand og eksplosiv friksjon mellom polariserte grupper.

Skrevet med Marco Vaglieri
Geparden: Evelyn Rasmussen Osazuwa
Slangen: Kevin Mbugua
Måken: Irma Heier Vaglieri
Musikk: Per Platou
Lys: Tobias Leira
Lyd: Erlend Hogstad
Foto: Kristine Jakobsen
Produsent: Kunsthall Oslo