Når alt er over, vil det bare være glitter igjen. Det kommer til å dekke hele jordens overflate, legge seg over alle ting, fylle alle groper og hulrom. Tellus blir en kjempestor discokule, glatt, blank, skinnende i rommet.
Du sier:
Meteoritter
Du sier: Stjernestøv
Du sier at jeg mangler evne til abstraksjon. Metaforer gjør jo ofte det.
Månen
Trekker vannet til seg, sender det bort, om igjen og om igjen
Gjør folk gale
For en trøst at vi har tråkket på henne
1+1=2, sier du
Men 1+1 har aldri blitt 2
Det fins ingen tall
Ingen tall som holder
Alle diker brister i lengden
Ingen flater er tette
Ingen snitt rene
Jeg er tåken som ruller over bølgene der ute.
Flyter rundt i tiden
Der lever vi livene våre.
Rolling in
Rolling out
Washing in
Splashing wet
Det hemmelige rommet
Det du så gjerne vil eie
Dit du så gjerne vil tilbake
Vi renner over
Blodet i årene
Jeg er jorda. Jeg er havet. Jeg er tåka, jeg er natten, jeg er dypet. Det dypeste dype, bunnløst og hult. I bikini, i kjole og hvitt, i skinndress, treningstøy, hverdags- og finkjole, ikke naken, ikke kledt, vi tar med oss hemmeligheten vår i graven når vi dør, begravet i vår egen kropp, i myra, helt nederst.
And I feel, feel, feel me beneath your feet
Flytende
Bølgende
Svart som muld
Svart som
Natten natten natten
Halvmåne fullmåne stigende synkende
Svulmer
Den skitne hendelsen som gjentar seg hver måned: det finnes barn som gråter i timevis når de får vite at de er dømt til denne skjebnen. Håret mitt, melken, eggene, tennene, huden, jeg kan strekkes og krympes, svulme opp og synke sammen, puster varmt, mystisk selv for meg selv, uutgrunnelig, skjult, uregelmessig, fuktig, farlig, jeg er den andre siden av alle ting, antimaterien som suger deg inn, utpusten til din innpust, mosen under skoene, myrenes upålitelighet, det sorte vannet under isen som brister. De blanke, store øynene, den våte snuten, de tunge jurene. Kan ikke love noe, kan ikke holde noe, har ingen kjerne, ingen bunn, synes bare fra utsiden. Grunnleggende uetterrettelig, falsk, kler på meg etternavnet ditt så snart jeg kan.
Mohini, Lilith, Scylla, jeg er negativet, Sfinxen, jeg er løvinnen med hodet til Hatshepsut, alabasterkropp, klørne mine graver i sanden, stiller spørsmål uten mening, snakker i gåter, river hjertet ditt ut, sier nei og mener ja. Aldri alene, alltid fulgt av mitt eget bilde. Når jeg går, er jeg bilde av en gående kropp, når jeg gråter, er jeg sorg.
Jeg jeg jeg, gir ingen mening annet enn som et ekko, jeg sender det tilbake dit det kom fra. Lever av reflektert lys. Halvparten av verden er alltid mørk.
Ta meg, se meg, jeg ligger her og venter, munnen full av jord og tenner
blås liv i meg, jeg fins jo nesten ikke. Et kar av ubevegelig materie, en kasteball for mekaniske luner, et ukultivert landskap, en halvferdig ting, har ingen annen vilje enn å villes.
OOOOOOO
Give me your troubles
I’ll keep them with mine
What’s that color
Forming around your eyes?
Øyne som brønner
Øyne som speil
Synk
Ned ned ned, lenger, lenger, lenger
Tyngden i hendene
Tyngden i føttene
Sovegass
Ssssssssssssssssss
Navnet du ga meg glipper lett, jeg blir usynlig når du snur blikket bort, glir i ett med bakgrunnen, forsvinner i skyggene, i det uklare, ugripelig, uangripelig. Jeg var her først.
Å telle er magisk, hvis noe menneskelig i det hele tatt kan være det. For tall er noe ingen noensinne har sett eller hørt eller kjent. Ta på meg. Kjenn her. Ikke vær redd. Ikke vær sjenert.
Jeg kjenner bena strekke seg under huden min, strekke huden min, ut
Jeg tegner en ring i hånden din/ Tegn en ring i hånden din
Alt flyter
Alt
Vi er alle steder alle tider
Kroppen før navnet
Alltid gamle alltid nye
Se avgrensningene falle som dominobrikker
Det ene blir det andre og det tredje eller alt på en gang, smelter sammen
Språket ditt et eneste rot, vi ser at du klamrer deg fast
En fiskestim, vi blinker som sølv under vannflaten, glitrer
Når alt er over, vil det bare være glitter igjen. Det kommer til å dekke hele jordens overflate, legge seg over alle ting, fylle alle groper og hulrom. Tellus blir en kjempestor discokule, glatt, blank, skinnende i rommet.
Du sier:
Meteoritter
Du sier: Stjernestøv
Du sier at jeg mangler evne til abstraksjon. Metaforer gjør jo ofte det.
Månen
Trekker vannet til seg, sender det bort, om igjen og om igjen
Gjør folk gale
For en trøst at vi har tråkket på henne
1+1=2, sier du
Men 1+1 har aldri blitt 2
Det fins ingen tall
Ingen tall som holder
Alle diker brister i lengden
Ingen flater er tette
Ingen snitt rene
Jeg er tåken som ruller over bølgene der ute.
Flyter rundt i tiden
Der lever vi livene våre.
Rolling in
Rolling out
Washing in
Splashing wet
Det hemmelige rommet
Det du så gjerne vil eie
Dit du så gjerne vil tilbake
Vi renner over
Blodet i årene
Jeg er jorda. Jeg er havet. Jeg er tåka, jeg er natten, jeg er dypet. Det dypeste dype, bunnløst og hult. I bikini, i kjole og hvitt, i skinndress, treningstøy, hverdags- og finkjole, ikke naken, ikke kledt, vi tar med oss hemmeligheten vår i graven når vi dør, begravet i vår egen kropp, i myra, helt nederst.
And I feel, feel, feel me beneath your feet
Flytende
Bølgende
Svart som muld
Svart som
Natten natten natten
Halvmåne fullmåne stigende synkende
Svulmer
Den skitne hendelsen som gjentar seg hver måned: det finnes barn som gråter i timevis når de får vite at de er dømt til denne skjebnen. Håret mitt, melken, eggene, tennene, huden, jeg kan strekkes og krympes, svulme opp og synke sammen, puster varmt, mystisk selv for meg selv, uutgrunnelig, skjult, uregelmessig, fuktig, farlig, jeg er den andre siden av alle ting, antimaterien som suger deg inn, utpusten til din innpust, mosen under skoene, myrenes upålitelighet, det sorte vannet under isen som brister. De blanke, store øynene, den våte snuten, de tunge jurene. Kan ikke love noe, kan ikke holde noe, har ingen kjerne, ingen bunn, synes bare fra utsiden. Grunnleggende uetterrettelig, falsk, kler på meg etternavnet ditt så snart jeg kan.
Mohini, Lilith, Scylla, jeg er negativet, Sfinxen, jeg er løvinnen med hodet til Hatshepsut, alabasterkropp, klørne mine graver i sanden, stiller spørsmål uten mening, snakker i gåter, river hjertet ditt ut, sier nei og mener ja. Aldri alene, alltid fulgt av mitt eget bilde. Når jeg går, er jeg bilde av en gående kropp, når jeg gråter, er jeg sorg.
Jeg jeg jeg, gir ingen mening annet enn som et ekko, jeg sender det tilbake dit det kom fra. Lever av reflektert lys. Halvparten av verden er alltid mørk.
Ta meg, se meg, jeg ligger her og venter, munnen full av jord og tenner
blås liv i meg, jeg fins jo nesten ikke. Et kar av ubevegelig materie, en kasteball for mekaniske luner, et ukultivert landskap, en halvferdig ting, har ingen annen vilje enn å villes.
OOOOOOO
Give me your troubles
I’ll keep them with mine
What’s that color
Forming around your eyes?
Øyne som brønner
Øyne som speil
Synk
Ned ned ned, lenger, lenger, lenger
Tyngden i hendene
Tyngden i føttene
Sovegass
Ssssssssssssssssss
Navnet du ga meg glipper lett, jeg blir usynlig når du snur blikket bort, glir i ett med bakgrunnen, forsvinner i skyggene, i det uklare, ugripelig, uangripelig. Jeg var her først.
Å telle er magisk, hvis noe menneskelig i det hele tatt kan være det. For tall er noe ingen noensinne har sett eller hørt eller kjent. Ta på meg. Kjenn her. Ikke vær redd. Ikke vær sjenert.
Jeg kjenner bena strekke seg under huden min, strekke huden min, ut
Jeg tegner en ring i hånden din/ Tegn en ring i hånden din
Alt flyter
Alt
Vi er alle steder alle tider
Kroppen før navnet
Alltid gamle alltid nye
Se avgrensningene falle som dominobrikker
Det ene blir det andre og det tredje eller alt på en gang, smelter sammen
Språket ditt et eneste rot, vi ser at du klamrer deg fast
En fiskestim, vi blinker som sølv under vannflaten, glitrer
Piranaer
Åpne munner
Tusenvis