T
2022
The starting point for T is the understanding of transition as a fundamental, almost universal experience in human life. Three monologues interspersed with elements from classical ballet, club culture and activism deal with menopause, non-binary gender identity and puberty. By representing them as a continuous presence from antiquity to the present, these experiences are anchored at the center of culture and politics.
The three performers each channel their iconic antique sculpture from art history; «Drunken, Old Woman», «Sleeping Hermaphroditus», and «Antinous».
The sculptures have been selected because they each represent human transitional phases, or 'intermediate stages' between the established, binary gender categories. All three fall outside the conventional register of acceptable identities in our culture, thus showing how the gender spectrum has historically always been more nuanced and articulated than a strict binary system.
The figures 'live' in each of Femidom's premises, and the audience is led through the rooms as if they were halls in a museum. The performers project their own experience onto the sculpture they represent, and the figures thus become a mixture of mythology, anecdotes, confidence, psychoanalysis and gender political statements across time and place.
The project has been developed by Marianne Heier in collaboration with Ursula Hel Gjelstad and Simon McNally for the exhibition venues Geiten and Femidomen.
Photo: Eili Bråstad Johannesen
Utgangspunkt for T er forståelsen av transisjon som grunnleggende, nærmest universell erfaring i menneskelivet. Tre monologer ispedd elementer fra klassisk ballett, klubbkultur og aktivisme tar for seg overgangsalder, ikke-binær kjønnsidentitet og pubertet. Ved å representere dem som en kontinuerlig tilstedeværelse fra antikken til i dag forankres disse erfaringene i kulturens og politikkens sentrum.
De tre utøverne kanaliserer hver sin ikoniske antikke skulptur fra kunsthistorien; Drunken, Old Woman, Sleeping Hermaphroditus, og Antinous.
Skulpturene er valgt ut fordi de hver på sin måte representerer menneskelige overgangsfaser, eller ‘mellomstadier’ mellom de etablerte, binære kjønnskategoriene. Alle tre faller utenfor det konvensjonelle registeret for akseptable identiteter i vår kultur, og viser dermed hvordan kjønnsspekteret historisk alltid har vært mer nyansert og artikulert enn et strengt binært system.
Figurene ‘bor’ i hvert sitt rom i Femidomens lokaler, og publikum ledes gjennom rommene som om de var saler i et museum. Utøverne projiserer egen erfaring på skulpturen de representerer, og figurene blir dermed en blanding av mytologi, anekdoter, betroelse, psykoanalyse og kjønnspolitiske statements på tvers av tid og sted.
Prosjektet er utviklet av Marianne Heier i samarbeid med Ursula Hel Gjelstad og Simon McNally for visningsstedene Geiten og Femidomen.
Foto: Eili Bråstad Johannesen