Lost Light

Heier looks for ghosts and specters in her own family history and uses what she finds as a starting point to explore the flexible, unreliable contours of the notion of 'we'. Observing and commenting on the journey of things from hand to hand through time, she freely speculates about our connection to them and the impact property has on our identity. What and who is left behind when history is written, which bodies and experiences disappear, and where do things go after they vanish? The family's (not always trustworthy) anecdotes are crossed with political and legal facts taken from feminist history, as well as references from theater (Ibsen, Shakespeare, Euripides) and the entertainment industry (film/TV, magic). The story of the magic trick To Saw A Woman In Two contrasts with the work of the Suffragettes and connects to the trope of the Dead Woman in the film industry. The performance is based on a monologue in 5 chapters and is performed by Heier herself in the form of speech, song and actions.

A power point presentation with archival images and literary quotes acts as a formal and conceptual structure alongside the monologue and is also the only light source in the otherwise empty room. Heirlooms from Heier's own family and other objects are used as props: an old soup bowl is smashed, a 2,500-year-old silver coin is embedded in the wall as an amulet, a rusty saw and a glowing finger are used as pointers. The dreamlike, slightly surreal tone of the work is emphasized by Heier’s costume: an old-fashioned, long nightgown, worn with an old wall clock like a rucksack on her back. The performance ends with the video projection of a smoldering fire in a forest as the room fills with smoke.

Performed on the opening of Heirloom Center for Art and Archives in Copenhagen.

Photo: Kevin Malcolm

Heier leter etter spøkelser og gjenferd i sin egen familiehistorie og bruker det hun finner som utgangspunkt for å utforske de fleksible, upålitelige konturene av forestillingen om et ‘vi’. Hun observerer og kommenterer tingenes reise fra hånd til hånd gjennom tiden, og spekulerer fritt rundt vår tilknytning til dem og hvilken innvirkning eiendom har på vår identitet. Hva og hvem står igjen når historien skrives, hvilke kropper og opplevelser forsvinner, og hvor blir de av etter at de forsvinner? Familiens (ikke alltid troverdige) anekdoter krysses med politiske og juridiske fakta hentet fra feministisk historie, samt referanser fra teater (Ibsen, Shakespeare, Euripides) og underholdningsindustrien (film/TV, magi). Historien om tryllekunsttrikset ‘To Saw A Woman In Two’ settes opp mot Suffragettenes arbeid og knytter seg til klisjeen om den døde kvinnen i filmindustrien.

Forestillingen er basert på en monolog i 5 kapitler og fremføres av Heier selv i form av tale, sang og handlinger. En power point-presentasjon med arkivbilder og litterære sitater fungerer som formell og konseptuell struktur ved siden av monologen og er også den eneste lyskilden i det ellers mørke rommet. Arvegods fra Heiers egen familie og andre gjenstander brukes som rekvisitter: en gammel suppetallerken knuses, en 2500 år gammel sølvmynt støpes inn i veggen som en amulett, en rusten sag og en lysende finger brukes som pekere. Den drømmeaktige, litt surrealistiske tonen i verket understrekes av Heiers kostyme: en gammeldags, lang nattkjole, med et gammelt veggur båret som ryggsekk. Forestillingen avsluttes med videoprojeksjon av en ulmende brann i en skog mens rommet fylles av røyk.

Fremført på åpningen av Heirloom Center for Art and Archives i København.

Foto: Kevin Malcolm.