Fortune Teller

VERDI

Verdi er et veldig vidt begrep. Jeg mener, fra et akademisk synspunkt kan det finnes sikkert en million forskjellige definisjoner, eller i hvert fall like mange som det finnes professorer i økonomi. Men du kan for eksempel stille spørsmålet ’hva er et eple verdt?’, og svaret ville kanskje være ca. fem kroner, for det er vel omtrent det du må betale på det lokale supermarkedet. På samme måte kan du spørre ’hva er verdien av et selskap?’, for eksempel ORKLA, og svaret ville sannsynligvis være summen på det høyeste budet for ORKLA. Det er børsnotert, hvem som helst kan kjøpe aksjer i det, og det avgjør verdien på selskapet til enhver tid.

Du trenger ikke bruke penger for å måle verdi. Før man begynte å bruke penger hadde ting uansett en verdi.

PENGER

Penger er veldig nyttig. Det jeg har er min egen arbeidskraft; jeg jobber her og får betalt for det, og det jeg kjøper er klær, avdrag på huset, mat til familien osv. Hvis jeg sa til arbeidsgiverne mine at hvis dere gir meg tre brød så kan jeg godt jobbe her i en halv time, så, ja, det ville bare tatt så unødvendig mye tid.

Du kan se på penger som et smøremiddel for handel. Det gir rett og slett alt en pris. En handel kan utføres ganske enkelt, og når du gir fra deg noe får du noe igjen som er en bestemt størrelse og du vet hva det er verdt. Det er penger, og det er en regulert og begrenset mengde av det i omløp, så med mindre noe ekstraordinært og uforutsett skulle skje vil det du får for det i dag være omtrent det samme som det du får for det i morgen. Det er enkelt og trygt for folk å forholde seg til.

ABSTRAKSJON/ VERDIEN AV TID

Tid har verdi fordi folk helst vil ha penger nå, de vil heller ha varer nå enn i morgen, for det er alltid en viss usikkerhet forbundet med i morgen. I et land som Norge er den usikkerheten relativt lav siden vi lever i et stabilt demokrati. Men i et land som for eksempel Irak er det ikke tilfelle, så der vil folk i større grad ønske varene i dag heller enn om fem dager eller et år. Det betyr at du må betale mer for å få noe i dag enn om en måneds tid. Det bringer oss til spørsmålet om renter, og hva som er riktig rentesats på penger, eller investeringer, og alt mulig annet. Generelt kan man se at i såkalte høyvekstland, der det politiske systemet er relativt ustabilt og det økonomiske systemet fortsatt under utvikling, vil man ha høyere renter fordi de inkluderer en risikopremie. I mer stabile land er den premien ganske lav fordi folk er ganske sikre på at neste år vil bli omtrent som dette. Hvis du setter penger i banken i år, er det en ganske god sjanse for at du vil kunne heve det samme beløpet neste år.

FREMTID

Når det gjelder å spå fremtiden, så forsøker vel statistikerne å gjøre det overalt for alle styresmakter. De fleste selskap har statistikere og økonomer som forsøker å forutse neste års salg og neste års fortjeneste. Finansanalytikere forsøker å forutse salg og fortjeneste for selskapene de dekker ved å møte selskapet, besøke anlegget, og å studere konkurransesituasjonen firmaet befinner seg i, og gjennom det forsøker de å trekke en slags konklusjon om hvor mye selskapets salg vil vokse neste år, og om de kan regne med å tjene like mye eller mer til neste år som i år.

Denne typen beregninger er selvfølgelig basert på historiske tall. Man må basere et estimat på nåværende og tidligere tall. De bruker forskjellige modeller for beregning av økonomisk verdi, som for eksempel hvis du vil vite hva neste års brutto nasjonalprodukt i England vil bli, så må du selvfølgelig se på dette årets brutto nasjonalprodukt, hvordan forbruksbildet ser ut, hvordan inflasjonen er, rentenivået, hvilke investeringer og forpliktelser de større selskapene har gjort, og en hel serie andre statistiske tall som man plugger inn i en økonomisk modell. Denne modellen bruker fortidens trender (det vil si X leder til Y, Y er en funksjon av X), veldig kompliserte økonomiske modeller som kan strekkes inn i fremtiden. På denne måten kan du forutse med en viss sikkerhet hva neste års brutto nasjonalprodukt i England vil bli.

TALENT/ INTUISJON

Hvis du forsøker å forutsi hvilke selskaper som vil gjøre det bra i fremtiden, så vil mye av det være basert på kunnskap om produksjonsfeltet som selskapet opererer i. Og mye av det vil være basert på talent. Hvis man skal forutsi et lands produksjon eller brutto nasjonalprodukt, så vil mye av det være basert på akademisk kunnskap fordi disse modellene er veldig kompliserte. Det betyr at du må ha god forståelse for matematikk for å bruke dem og for å forstå resultatet.

I noen tilfeller vil en insider, noen som kjenner næringen bedre enn andre investorer, kanskje kunne komme markedet i forkjøpet ved å kjøpe eller selge aksjer gunstig til riktig tid. Men når det er sagt, så vil de som har denne kunnskapen være raske til å benytte den, og ved å kjøpe og selge aksjer i forhold til det de vet vil de påvirke aksjekursen slik at den normaliseres. Hvis jeg for eksempel visste at verdien av HSBC-aksjer ville stige i morgen, så kunne jeg ha kjøpt opp noen aksjer nå. Jeg ville kanskje la meg bremse av lovene rundt innside-handel, men hvis jeg likevel plasserte en ordre på HSBC-aksjer, så ville det umiddelbart presse prisen opp. Hvis det jeg visste var viktig nok, så ville min bestilling være stor nok til uansett å presse prisen opp dit den burde være i forhold til det jeg visste. Så innsidekunnskap blir fort offentlig tilgjengelig kunnskap, og i stadig økende grad siden denne typen informasjon er lett tilgjengelig for de fleste. De aller fleste kan skaffe seg tilgang til aksjemarkedet via internett eller fra en aksjemegler eller noe sånt. Så ekte innsidekunnskap er ganske sjeldent.

RISIKO

Forsikring koster penger, så når du gir din egen risiko til noen som av en eller annen grunn vil ha den mer enn deg, betaler du litt i form av en forsikringspremie. Når det gjelder å sikre fremtiden så kan du for eksempel se på 11. september. Før angrepet, hadde eierne av World Trade Centre forsikret bygningene slik at etter 11. september tapte de ikke så mye penger. De fikk erstatning av forsikringsselskapene sine. Og forsikringsselskapene fikk igjen erstatning av sine forsikringsselskaper. Risikoen forskyves og fordeles gjennom et komplekst og pyramideformet system som ender på steder som f. eks. Lloyd’s market i London, der store aktører møtes for å spre og håndtere en enorm samlet risiko. Men forsikringssystemet som helhet bæres likevel av vanlige forsikringspremier. En hendelse som 11. september betales til syvende og sist ved at forsikringstakerne får høyere premier i fremtiden.

ANSVAR

Når det er mye press og vi har en stor transaksjon å gjøre for noen, da kan det selvfølgelig bli stressende på grunn av arbeidsmengde og alt mulig annet. Men nå jobber man jo i team, så hvis noen roter det til, så fanger man på en måte hverandre opp. Og vi snakker hele tiden om hva som er rimelig og ikke. Og vi har selvfølgelig forsikring, så hvis vi blir anklaget for noe vil vi ikke bli holdt økonomisk ansvarlige, hvis vi ikke blir tatt i grov ulovlighet da. Det meste av dette er sunn fornuft. Hvis du kjenner til lovgivningen rundt det du driver med, og du tenker ut fra et slags sunn-fornuft-perspektiv, så kan man si at for de som er involvert (aksjeeiere og selskapene vi arbeider for), så bør ting være gjennomførbare hvis de syns det virker fornuftig. Det er bare spørsmål om å kommunisere med de forskjellige partene og skissere ting tydelig, og få ting til å se så attraktive ut som de er. Resten kommer av seg selv.

TRANSAKSJON

Jobben min er transaksjonsbasert, noe som betyr at jeg ser resultater etter hver enkelt transaksjon. Det er et tydelig punkt A før vi starter jobben, og et tydelig punkt B etter at vi er ferdige. Det er et skifte i omstendighetene. Ett selskap vil ha kjøpt et annet, eller et selskap er blitt børsnotert, eller en annen transaksjon vil ha funnet sted.

INSPIRASJON

Facts er facts, men de kan kommuniseres på veldig forskjellig vis. Det er lettere å få gjennomslag for noe som er presentert på en fargerik, fantasifull måte. Vi har dager hvor vi er kreative, og dager hvor vi ikke er så kreative. Når det er mye å gjøre og er slitne er vi sikkert ikke så kreative som vi burde være. Men når det gjelder å finne løsninger for kundene, om de er selskaper eller regjeringer, da må det være et element av kreativitet i det vi gjør. Hvis ikke, kunne hvem som helst gjort det.