O

2017

When it’s all over, nothing but glitter remains. It will cover the surface of the Earth, settle over all things, fill all pits and cavities. The Earth will be a giant disco ball, smooth, shiny, glowing in space.

You say:
Meteorites.
You say: Stardust.
You say I lack the power of abstraction. Metaphors often do.

The Moon
Draws the water to her, drives it away, over and over and over again

Driving people mad
Solace for our stepping on her

1+1=2, you say
But 1+1 has never been 2

There are no numbers
No numbers that endure
All dikes burst in the long run

No surfaces are sealed
No cuts are clean

I am the mist that rolls over the waves out there Floats around in time
Where we live our lives.
Rolling in

Rolling out

Washing in

Splashing wet

The secret space
That you’d so like to own

Where you’d so like to go back

We overflow
The blood in the veins
I am the earth. I am the mist, I am the night, I am the depths. The deepest depths, bottomless and empty. In a bikini, in evening dress, in leather, in a training suit, everyday and fancy dress. Not naked, not dressed, we take our secrets to the grave when we die, buried in our own bodies, in the bog, all the way down.

And I feel, feel, feel myself beneath your feet

Floating

Undulating

Black as earth
Black as
Night night night
Half moon full moon rising sinking

Swelling

The dirty business that is repeated every month: there are children who cry for hours when they find out they’re doomed to it. My hair, milk, eggs, teeth, skin, I can stretch and shrink, swell up and cave in, pant with the heat, mysterious even to myself, inscrutable, hidden, irregular, damp, dangerous, I am the other side of everything, the anti-matter that sucks you in, exhalation to your inhalation, the bog beneath your shoes, the treachery of the marshes, the black water beneath the ice that breaks. The big shiny eyes, the wet snout, the heavy udders. Can’t make a promise, can’t keep it, have no core, no base, can only se seen from the outside. Fundamentally unreliable, false, put on your surname as soon as I can.

Mohini, Lilith, Scylla, I am the negative, the Sphinx, I am the lioness with the head of Hat- shepsut, alabaster body, claws dug into the sand, asking questions without meaning, speaking in riddles, tearing out your heart, saying no and meaning yes. Never alone, always in company with my own image. When I walk, I am the image of a walking body, when I weep I am sorrow.

I, I, I, makes no sense except as an echo, I send it back where it came from. Live on reflected light. Half the world is always dark.

Take me, take me, I lie here waiting, mouth full of earth and teeth. Breathe life into me, I hardly exist. A vessel of motionless matter, a plaything of mechanical moods, an uncultivated landscape, a half-finished thing, with no will but to be wanted.
OOOOOOO
Give me your troubles
I’ll keep them with mine

What’s that colour
Forming around your eyes?
Eyes like wells
Eyes like mirrors
Sink
Down down down, longer, longer, longer

The weight of the hands
The weight of the feet

Sleeping gas

Ssssssssssssssssss

The name you gave me slips away easily, I am invisible when you turn away your gaze, merge with the background, vanish into the shadows, into the indistinct, intangible, unassai- lable. I was here first.

Counting is magical, if anything human can be. For numbers are something no one has ever seen or heard or touched.
Touch me. Feel here. Don’t be afraid. Don’t be shy.
I feel my legs, stretching beneath my skin, stretching out my skin

I draw a ring in your hand / Draw a ring in your hand

Everything flows
Everything
We are in all places at all times
The body before the name
Always old always new
Watch the boundaries fall like dominoes
The first becomes the second and then the third or all at once, melting together

Your language one big jumble, we see you clinging to it

A school of fish, we glimmer like silver under the surface, glitter

Piranhas
Open mouths
Thousands

Translated by James Manley

Når alt er over, vil det bare være glitter igjen. Det kommer til å dekke hele jordens overflate, legge seg over alle ting, fylle alle groper og hulrom. Tellus blir en kjempestor discokule, glatt, blank, skinnende i rommet.

Du sier:
Meteoritter.
Du sier: Stjernestøv.
Du sier at jeg mangler evne til abstraksjon. Metaforer gjør jo ofte det.

Månen
Trekker vannet til seg, sender det bort, om igjen og om igjen Gjør folk gale
For en trøst at vi har tråkket på henne

1+1=2, sier du
Men 1+1 har aldri blitt 2 Det fins ingen tall
Ingen tall som holder
Alle diker brister i lengden Ingen flater er tette
Ingen snitt rene

Jeg er tåken som ruller over bølgene der ute. Flyter rundt i tiden
Der lever vi livene våre.
Rolling in

Rolling out Washing in

Splashing wet

Det hemmelige rommet

Det du så gjerne vil eie

Dit du så gjerne vil tilbake

Vi renner over
Blodet i årene
Jeg er jorda. Jeg er havet. Jeg er tåka, jeg er natten, jeg er dypet. Det dypeste dype, bunnløst og hult. I bikini, i kjole og hvitt, i skinndress, treningstøy, hverdags- og finkjole, ikke naken, ikke kledt, vi tar med oss hemmeligheten vår i graven når vi dør, begravet i vår egen kropp, i myra, helt nederst.

And I feel, feel, feel me beneath your feet

Flytende

Bølgende

Svart som muld
Svart som
Natten natten natten
Halvmåne fullmåne stigende synkende

Svulmer

Den skitne hendelsen som gjentar seg hver måned: det finnes barn som gråter i timevis når de får vite at de er dømt til denne skjebnen. Håret mitt, melken, eggene, tennene, huden, jeg kan strekkes og krympes, svulme opp og synke sammen, puster varmt, mystisk selv for meg selv, uutgrunnelig, skjult, uregelmessig, fuktig, farlig, jeg er den andre siden av alle ting, antimaterien som suger deg inn, utpusten til din innpust, mosen under skoene, myrenes upålitelighet, det sorte vannet under isen som brister. De blanke, store øynene, den våte snuten, de tunge jurene. Kan ikke love noe, kan ikke holde noe, har ingen kjerne, ingen bunn, synes bare fra utsiden. Grunnleggende uetterrettelig, falsk, kler på meg etternavnet ditt så snart jeg kan.

Mohini, Lilith, Scylla, jeg er negativet, Sfinxen, jeg er løvinnen med hodet til Hatshepsut, alabasterkropp, klørne mine graver i sanden, stiller spørsmål uten mening, snakker i gåter, river hjertet ditt ut, sier nei og mener ja. Aldri alene, alltid fulgt av mitt eget bilde. Når jeg går, er jeg bilde av en gående kropp, når jeg gråter, er jeg sorg.

Jeg jeg jeg, gir ingen mening annet enn som et ekko, jeg sender det tilbake dit det kom fra. Lever av reflektert lys. Halvparten av verden er alltid mørk.

Ta meg, se meg, jeg ligger her og venter, munnen full av jord og tenner
blås liv i meg, jeg fins jo nesten ikke. Et kar av ubevegelig materie, en kasteball for mekaniske luner, et ukultivert landskap, en halvferdig ting, har ingen annen vilje enn å villes.

OOOOOOO
Give me your troubles
I'll keep them with mine

What's that color
Forming around your eyes?
Øyne som brønner
Øyne som speil
Synk
Ned ned ned, lenger, lenger, lenger

Tyngden i hendene

Tyngden i føttene

Sovegass

Ssssssssssssssssss

Navnet du ga meg glipper lett, jeg blir usynlig når du snur blikket bort, glir i ett med bakgrunnen, forsvinner i skyggene, i det uklare, ugripelig, uangripelig. Jeg var her først.

Å telle er magisk, hvis noe menneskelig i det hele tatt kan være det. For tall er noe ingen noensinne har sett eller hørt eller kjent.
Ta på meg. Kjenn her. Ikke vær redd. Ikke vær sjenert.
Jeg kjenner bena strekke seg under huden min, strekke huden min, ut

Jeg tegner en ring i hånden din/ Tegn en ring i hånden din

Alt flyter
Alt
Vi er alle steder alle tider
Kroppen før navnet
Alltid gamle alltid nye
Se avgrensningene falle som dominobrikker
Det ene blir det andre og det tredje eller alt på en gang, smelter sammen Språket ditt et eneste rot, vi ser at du klamrer deg fast

En fiskestim, vi blinker som sølv under vannflaten, glitrer

Piranaer
Åpne munner
Tusenvis